For reisende og nordlysinteresserte er dette en sjelden mulighet til å oppleve nordlys også utenfor områder som vanligvis får nordlys. Følg med på offisielle romværvarsler, siden prognoser for intensitet og varighet av stormen endrer seg.
De siste par dagene har nordlys blitt synlig på uvanlig lave breddegrader, og med mer intense og andre farger enn det som er normalt. Enkelte fagmiljøer mener fenomenet kan nå omtrent samme geografiske utbredelse som den historiske solstormen i 2024, da nordlys ble observert langt utenfor sine vanlige områder. Ifølge USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og deres Space Weather Prediction Center er dette den kraftigste strålingsstormen som er registrert siden 2003.
Geomagnetiske stormer oppstår når kraftige utbrudd på sola sender ladede partikler mot jorden. Når disse partiklene treffer jordas magnetfelt, blir det både nordlys, men de kan også påvirke satellitter, navigasjonssystemer og strømnett.
Turister til Nord-Norge og Svalbard har fått med seg mange spektakulære nordlys de siste sesongene. De som driver med nordlyssafari har hatt gode forretninger. Men ikke alle må flokke til Tromsø og Lofoten – vi oppfordrer alle til å dra til mindre overfylte steder.
Og har du planer om en nordlyssterk vårtur på Hurtigruten eller Havila, er det kanskje lurt å tenke på å bestille snart, da vi befinner oss i nærheten av toppen av solens 11-årige aktivitetssyklus – et såkalt solmaksimum – og det betyr én ting for oss på jorden: hyppigere, sterkere og mer spektakulære nordlysopplevelser.
Solsyklusen på 11 år
At nordlyset følger en om lag 11 år lang syklus, skyldes det som skjer dypt inne i sola. Sola består av plasma i konstant bevegelse. Når den roterer – raskere ved ekvator enn ved polene – blir det magnetiske feltet gradvis vridd og forsterket. Over tid bygger dette opp spenninger som gir flere solflekker, kraftigere solutbrudd og hyppigere solstormer. Når feltet til slutt blir for ustabilt, «nullstilles» det og polariteten snur. Deretter starter oppbyggingen på nytt. Hele denne prosessen tar i snitt rundt 11 år og kalles solsyklusen.
Det finnes imidlertid ingen eksakt kalenderdato for når solmaksimum inntreffer. I motsetning til en solformørkelse kan det først fastslås i ettertid, når forskerne ser når solaktiviteten faktisk toppet seg. Den nåværende solsyklusen – solsyklus 25 – har ifølge romforskere vært sterkere enn forventet.
Alt tyder på at maksimum har inntruffet i løpet av det siste året, med flere perioder med svært høy aktivitet. Med andre ord: Vi er fortsatt i selve «toppsjiktet» nå, i det vinduet der nordlyset oftest er kraftigst og mest utbredt. Men de neste årene blir det gradvis lavere aktivitet.
