Venezia er utgangspunktet for reisen vår til det nordøstlige Italia. Selvsagt er Venezia definitivt «på allfarvei». Men vi trenger ikke reise langt for å finne en mindre oppdaget del av Italia.
Det er en grunn til at vi starter i Venezia. Den er enkel: Hvem kan motstå å besøke Venezia? Ikke jeg. Jeg har ikke noe nytt å tilføye den enorme mengden litteratur om denne magiske byen, bortsett fra at jeg nå er blitt en overbevist tilhenger. Så la oss glemme Venezia (for øyeblikket).
Nordover fra Marco Polo
Vi kjører nordover fra Marco Polo-flyplassen i Venezia til Udine, i en region med et navn som nesten er en munnfull: Friuli Venezia Giulia. Det høres ut som en sammenslåing av tre regioner, men det er faktisk to – Friuli og Venezia Giulia («det julianske Venezia»).
I århundrer tilhørte dette området ulike imperier: venetianske handelsmenn og habsburgske administratorer. Byen Trieste, helt nordøst i Italia, var en del av Habsburg-monarkiet i mer enn 500 år. Etter andre verdenskrig var byen under alliert (amerikansk og britisk) administrasjon. Først i 1954 ble Trieste igjen overført til Italia.
Hver epoke har satt sine spor i Friuli Venezia Giulia. Resultatet er en region der hver by forteller sin egen historie – wienerkaféer i Trieste, romerske mosaikker i Aquileia, alpine turstier ved Tarvisio og lange strender i Grado. Her møtes Sentral-Europa og Middelhavet, fjell og hav, med forskjellige kulturer som fortsatt lever.
Denne variasjonen gjør Friuli Venezia Giulia til et reisemål for alle årstider. Om vinteren trekker skiløpere til Dolomittene. Våren bringer syklister og golfspillere. Sommeren er en opplevelse langs Adriaterhavskysten, mens høsten fyller vinmarkene med druer og Triestebukten med seilene til Barcolana, regionens verdensberømte regatta.
Hjertet av Friuli
Vår første base er Villaverde Hotel & Resort i Fagagna, nær Udine. Golfbanen Golf Club Udine har bølgende parklandskap-fairwayer innrammet av gamle eiketrær og utsikt mot Dolomittene. Det er en svært behagelig bane å spille på, med en følelse av både privatliv og vakre utsyn fra hvert hull.
Ved siden av den niende greenen fanger tre skinnende gullfargede hus blikket. Det er ikke det eneste arkitektoniske høydepunktet på resorten. Hotellets moderne bygning vekker interesse hos enhver som er opptatt av arkitektur. Utvendig glir den inn i landskapet med et tak dekket av kunstgress. Innvendig skaper den en helhetlig følelse, ettersom hele øvre etasje er samlet i ett stort rom, med restauranter, lobby og konferanseområde under ett høyt tak.
En golfrunde her avsluttes med et glass Friulano på terrassen og skiver av utsøkt Prosciutto di San Daniele fra nærområdet.
Adriaterhavskysten
Deretter går turen til UNESCOs verdensarvsted Aquileia. I dag er det en liten by, men en gang var den en av Romerrikets viktigste byer – et knutepunkt for handel og tidlig kristendom. Forumet står fortsatt igjen, sammen med mosaikkene og den enorme Basilica di Santa Maria Assunta. Mosaikkgulvet i basilikaen stammer fra den opprinnelige kirken, bygget i år 320.
Langs kysten tilbyr Portopiccolo en moderne kontrast – en marina bygget i et tidligere steinbrudd, med Tivoli Portopiccolo Sistiana, der terrassene åpner seg direkte mot havet.
Trieste og habsburgerne
Trieste ligger bare et steinkast unna. Byen føles som et sted mellom verdener. I århundrer var den hovedhavnen til Habsburg-imperiet og knyttet Sentral-Europa til Adriaterhavet. Arven er fortsatt synlig i de nyklassisistiske fasadene, de storslåtte plassene og kafeene som minner om Wien. Piazza dell’Unità d’Italia, en av Europas få plasser som åpner seg direkte mot havet, speiler Triestes åpenhet og skiftende skjebne.
Etter imperiets fall gikk Trieste gjennom flere hender – østerrikske, italienske, jugoslaviske, tyske og allierte – og hver periode etterlot seg spor. I dag kombinerer byen denne kosmopolitiske fortiden med en tydelig lokal identitet: litterære kafeer som en gang ble besøkt av James Joyce, duften av nybrent kaffe fra Illys hovedkvarter og kalksteinsåsene i Carso som rammer inn bukten.
Golf Club Trieste
Høyt over byen, der Carso-platået møter himmelen, ligger Golf Club Trieste – regionens eldste golfbane, grunnlagt i 1954 og fortsatt eid av medlemmene. Beliggenheten er fredelig, med utsikt over Adriaterhavet fra første og 17. hull. Det er en vakker dag på en bane preget av karstformasjoner, gamle trær og noen krevende blinde hull. Heldigvis har vi med oss et mangeårig medlem som guide.
– Åsene der borte ligger i Slovenia, sier hun mens vi gjør oss klare til innspillet på de siste ni hullene.
Det minner oss om at Trieste er lett tilgjengelig for dagsturister fra Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia.
Den lille proshoppen og det enkle klubbhuset bidrar til den sterke fellesskapsfølelsen. Lokalbefolkningen spiller golf, deler et måltid og nyter utsikten over Adriaterhavet fra terrassen.
Barcolana
Triestes blanding av kulturer og historie kommer virkelig til syne hver oktober under Barcolana – verdens største seilregatta. I 2025 fylte 1865 båter Triestebukten. Det som startet i 1969 med bare 51 deltakere, har utviklet seg til en feiring av havet. Byen fylles av feststemning, konserter og arrangementer langs vannkanten.
Å se seilene heise seg mot Adriaterhavet og kalksteinsåsene fanger essensen av Friuli Venezia Giulia – et sted der man kan virkelig leve seg inn i historie, sport og hverdagsliv ved Middelhavets ytterkant.
