Jeg gjorde ingen research før min første safari for 25 år siden. Så godt som ingen. OK, jeg visste at jeg måtte la meg vaksinere, heldigvis. Ellers hadde jeg kanskje blitt sendt hjem igjen.
Ellers var jeg fullt og helt i hendene på arrangøren, operatøren Wilderness Journeys (et tidligere foretak under Wilderness Scotland), drevet av noen unge skotske gutter som lovet at de kunne alt. Det var bare å slappe av. Jeg og en venninne landet i Nairobi.
Gutta ventet på oss i en gammel Land Rover i parkeringsplassen. Det gikk ikke lang tid før en kenyansk politimann tuslet bort til oss, klar til å gi oss bot. Hva det var vi skulle få bot for var uklart.
Mens gruppeleder Neil var i diskusjon med politimannen sto jeg der med kamera rundt halsen, klar for å ta bilder av det som skjedde i Kenya. Og hva var det som skjedde, jo en politimann var det som skjedde.
Ikke ta bilder som gjør at du havner i arresten
Etter at jeg hadde tatt et par bilder så jeg bare ansiktet til Neil som vendte seg til meg i sjokk. “Nei!” prøvde han å si lydløst.
Dette ble oppdaget av politimannen, som da henvendte seg til meg, i sinne. Hvorfor tok jeg bilder av han? Hva skulle jeg med dem? Det som var usagt var at han kunne kanskje oppfattes som at han fisket etter bestikkelser for å slippe folk ut av p-plassen.
Heldigvis hadde jeg to sterke strategier, å bruke den ekte sjarmen ei jente kan skru på når hun er ung og naiv, og at jeg visste hvordan jeg kunne “slette” bildene rett foran øynene hans, uten at de egentlig var slettet. Jeg demonstrerte at bildene var helt borte! Til slutt sto vi der og lo litt sammen. Vi pustet lettet ut noen minutter senere da vi var på vei sørover mot savannen i Masai Mara—et av verdens mest kjente safariområder.
Og jeg pustet ekstra lettet ut, glad for at vi ikke allesammen ble satt i arresten. Men dette var bare den første av en rekke feil jeg har gjort på safari, opp gjennom årene. Her er de du bør unngå:
Rekk frem til inngangen før den stenger
Da vi kom frem til inngangen til Masai Mara var det like ved solnedgang og i ferd med å bli bekmørkt. Porten var forlatt og vi fikk ikke komme inn. Problemet var at overnattingen var på innsiden av parken. Vi måtte snu og lette etter et sted å stoppe for natten.
Heldigvis møtte vi på en gammel kriger langs veien, som ledet oss inn i et beskyttet område innenfor en masai-bosetting.
Jeg og venninna mi overnattet bak i Land Roveren mens de tre skotske gutta satt opp telt ved siden. Og hvem passet på oss (og holdt et båt tent gjennom natta), jo det var tre unge masai-krigere som var våken gjennom natta. Takk og pris.
Ikke kjør rundt på egenhånd i en dårlig vedlikeholdt bil
Neste dag ble vi vekket av landsbykvinnenes arbeidssang. Jeg har aldri hatt en slik “oppvåkning” før eller siden. Vi pakket sammen, og denne gangen slapp vi gjennom porten til nasjonalparken. Vi bestemte oss for da å kjøre litt rundt på egenhånd for å se på dyrelivet, helt til vi fikk motorstopp. De skotske gutta åpnet panseret og fiklet med det de så i en ganske lang stund. Hvor lenge kunne vi overleve her, hvis vi ikke fikk start igjen på bilen?
Ikke gå fra safaribilen uten guide
Venninna mi ble utålmodig, og hun vandret vekk fra bilen for å se på plantelivet. Det var ingen villdyr i nærheten, så det var vel helt OK? Med kamera rundt halsen, var hun klar for å dokumentere alt som skjedde. Men jeg tenkte at det kanskje kunne bli mer spennende enn hun ante. “Halloooo!” ropte jeg.
Hvis løvene hadde ører ble de i hvert fall oppmerksomme på situasjonen nå. Heldigvis tuslet venninna mi tilbake til bilen. Hun er av den rastløse typen. Noe må alltid skje. Spørsmålet er hva “noe” er.
Ha med nok vann
Mens bilen sto urokkelig fast, spurte skottene våre om vi hadde noe vann med? De måtte nemlig fylle vann i radiatoren og nå var det ikke mer å drikke. Det var varmt, vi svettet. Solsteiken kjentes. Vi jentene ga dem det siste vannet vi hadde, i to små medbrakte flasker. Vi ble plutselig veldig tørste, allesammen.
Det er ingen skam å snu
Heldigvis fikk gutta start igjen på bilen etter kanskje bare en time. Det var ikke så ille. Men nå var det ettermiddag igjen, og vi måtte finne leiren. Vi kjørte og kjørte langs støvete og humpete veier. Husk, dette var før GPS. Dyrelivet var fantastisk, men terrenget stemte ikke helt.
Jeg og venninna mi satt bak i Land Roveren og diskuterte. Vi visste at vi måtte til nordenden av parken, likevel hadde vi – ut fra solas stadig synkende posisjon på himmelen – kjørt en lang stund nå sørover i parken. Vi banket på bilsiden og ba dem stoppe, forklarte teorien vår. Men gutta var kjepphøye. Vi jentene så for oss en natt til i Land Roveren, denne gangen uten krigere til å passe på. Det gikk et kvarter til, så stoppet gutta bilen.
De så igjen på kartet, snudde det riktig vei. Heldigvis snudde de så bilen og kjørte tilbake. Og det gjorde at vi rakk fram til leiren faktisk før det ble helt mørkt!
Ha med halvparten så mye bagasje som det minimale
Neste safari var ikke på Masai Mara, det var i Samburuland, nord i Kenya. Dette var en gåsafari. Vi skulle gå i jungelen sammen med samburukrigere og en tidligere troféjeger som hadde gått over til å arrangere safarier i sine gamle dager. Sammen med oss hadde vi esler og et muldyr. Krigerne hadde ikke mye mer med seg enn klærne de gikk i og noen kniver og spyd. De viste oss hvordan de lagde tannbørste av myke grener som de tygde på, en ny for hver gang de ville pusse tennene. Mens vi? Vi hadde med skifte for hver dag, toalettmapper med all slags unødvendige ting, i tillegg til kamerautstyr, laptop og alskens ladere. For ikke å snakke om alt materialet til leiret, inkludert do-telt og dusj-telt. Dette måtte samburukrigerne pakke ned og laste opp på eslene hver eneste dag, for så å sette det opp igjen når vi kom fram til et nytt sted.
Aldri si nei til safari
Senere har jeg vært på safari i det sørlige Afrika, i flere land. En gang ble jeg spurt om jeg ville dra på kort varsel, da vi bare hadde 24 timer til rådighet før hjemreisen til Norge. Jeg var i tvil men sa ja, mens en annen kollega ville heller bruke en dag på å jobbe (svare mail?) på hotellet. Jeg angret ikke. Regelen jeg nå har er: aldri gå glipp av muligheten for å ta en safari. Ingen er like. De er alltid spennende. De er noe av det beste jeg har opplevd i mitt liv.
Les også om The Mora Zanzibar
