For en førstegangsreisende til Filippinene er de en attraksjon. Når du først ser en fargerik jeepney er det ikke noe annet å gjøre enn å knipse vilt. Er du modig, hopper du på for opplevelsens skyld. Men sannheten er at jeepneyene er ryggraden i hverdagslogistikken. De utgjør billig, fleksibel transport for millioner av filippinere hver eneste dag.
Jeepneyen er et resultat av kreativ gjenbruk etter World War II, da gamle militærjeeper ble bygget om og gradvis utviklet seg til det de er i dag: uttrykk for identitet, humor og tro.
Filippinske myndigheter har i flere år jobbet med å modernisere transportsystemet gjennom et omfattende program som skal erstatte de tradisjonelle jeepneyene med nye, mer miljøvennlige minibusser. Programmet heter gjennom det såkalte Public Utility Vehicle Modernization Program, og meningen er at jeepneyene erstattes med elektriske eller mer miljøvennlige minibusser. Målet er renere luft, bedre sikkerhet og et mer effektivt kollektivsystem.
Fra et turistperspektiv kan det høres ut som en forbedring. Og selvfølgelig er sikkerhet og helse topp-prioritet. Fjerner man de gamle jeepneyene blir det mindre eksos (spesielt hvis erstatterne er elektriske), høyere sikkerhet og mer komfort. Men samtidig forsvinner noe av det som gjør Filippinene unikt. Det er ikke bare at de bringer folk fra A til B – de preger opplevelsen av Filippinene.
Bak hver jeepney er det en håndverker som har uttrykt seg på bilen som et slags lerret. Ofte er det flere generasjoner av samme familie, samlet i små verksteder. En jeepney kan være dekorert med Jomfru Maria ved siden av en NBA-stjerne, med et sitat fra Bibelen over frontruten og et kallenavn i store bokstaver langs siden. Alt er håndmalt, lag på lag.
Kanskje vil de nye erstatterne også få et personlig preg.
