Nå kan du se de best bevarte gipsavstøpningene av ofrene for utbruddet fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. i en permanent utstilling i Pompeii Archaeological Park. Rundt 4 millioner mennesker besøker Pompeii hvert år.
Figurene er ikke forsteinede menneskerester, slik mange tror. De er laget ved at arkeologer fylte gips i hulrommene som oppstod da kroppene råtnet bort i den herdede vulkanske asken.
Da asken fra Vesuv la seg over byen, kapslet den inn de døde. Over tid forsvant vevet, men hulrommene etter kroppene ble liggende igjen – som former av de siste øyeblikkene til Pompeii-innbyggerne.
Ulike stillinger – noen viser smerte
Ved inngangen til utstillingen oppfordres besøkende til å «gå videre med respekt og stillhet».
Inne i rommet ligger figurene i ulike stillinger: krøllet sammen, knelende, halvveis stående – eller i smertefulle bevegelser mens de prøvde å beskytte seg mot den brennende asken.
En av de mest gripende scenene viser en mann som ligger på ryggen med knyttnever i været. På knærne hans ligger et lite barn.
– Vi vet ikke om mannen faktisk knyttet nevene i smerte, eller om den intense varmen fikk musklene til å trekke seg sammen da han døde. Uansett er det et fryktelig syn, sa arkeolog Silvia Bertesago til The Times.

Under hver avstøpning står en kort beskrivelse av hvordan og hvor personen ble funnet.
Før vulkanutbruddet
Før katastrofen var Pompeii en livlig romersk handelsby med rundt 20 000 innbyggere. Byen fungerte som et viktig knutepunkt for handel, jordbruk og vinproduksjon i regionen Campania. Gatene var fulle av butikker, bakerier, bad, templer og elegante villaer dekorert med fresker og mosaikker.
Samtidig var Pompeii også en populær ferieby for velstående romere som hadde sommerhus her.
Kvelende aske
En av figurene viser en mann som sitter med knærne trukket opp mot brystet og hendene foran ansiktet. Arkeologer mener han kan ha forsøkt å dekke til munnen med kappen for å unngå den kvelende asken.
En kvinne som ble funnet for 50 år siden lå på siden nær en av byportene, omgitt av ringer, mynter og en liten statue av gudinnen Isis.
En annen hadde planterester rundt beina – noe ekspertene tolker som et tegn på at hun kan ha vært i ferd med å klatre opp i et tre da hun prøvde å flykte.
Den største naturkatastrofen i antikken


Men mange ble igjen – ofte inne i husene sine – og døde da askeskyene til slutt forvandlet seg til kvelende gass og varm aske.
Omtrent 1000 hulrom etter kropper er hittil funnet i Pompeii.
– Jeg har arbeidet i Pompeii i mer enn 20 år, og jeg vil aldri komme over den følelsesmessige effekten av disse avstøpningene, som viser smerte og død, sa arkeolog Tiziana Rocco til The Times.
Les mer om området rundt Pompeii

Historikere mener flere av de overlevende senere slo seg ned i nærliggende byer som Napoli og Cumae, hvor spor etter pompeianske familier og deres kulturer fortsatt kan finnes i arkeologiske funn og inskripsjoner.

