I det du våkner ser du livet langs Nilen gli langsomt forbi: palmetrær, hus, folk, dyr. Vi er på cruise på Nilen, noe alle bør oppleve en gang i livet. Denne ruten har vært i bruk i flere tusen år.
Vi går ombord i Luxor. De fleste klassiske cruise på Nilen går mellom Luxor og Aswan, fra tre til sju netter ombord. Underveis stopper du ved steder som Edfu og Kom Ombo, templer som ligger som naturlige stopp langs elven.
Vi ser Nilen endre farge når sola går ned, fra blå til svart. Etter middag og livemusikk, er det fortsatt program for natta. Elvecruisebåten legger til ved Nilens bredde, og rett foran oss, noen få skritt fra båten, ligger Kom Ombo tempelet. De enorme søylene, mer enn 2000 år gamle, dekorert med dyr og folk, er opplyst av både lyskastere og månelys.
I dag finnes det mange typer båter på Nilen, inkludert klassiske cruiseskip med lugarer, basseng og helpensjon — mindre, mer intime seilbåter (“dahabiya”) og luksusvarianter med få lugarer og høy standard. Blant operatørene finner du for eksempel Viking, Abercrombie & Kent og lokale egyptiske rederier.
Beste tid å reise til Egypt?
Det er når temperaturen er levelig, fra oktober til april. Våren kan by på varme vinder fra Sahara som gjør lufta full av små sandkorn – den såkalte khamsin – men den varer sjelden mer enn noen få dager. Den må man bare leve med om den kommer på dine dager.
Jeg har venner som dro ut til riktig tid, på våren. Dessverre for dem var det våren 2020. Da pandemien brøt ut ble de sittende fast i Kairo – ingen fly å finne hjem igjen. De fikk noen ekstra dager før de greide å finne en lang vei hjem via London. Da fikk de oppleve pyramidene, men de fikk litt angst og klaustrofobi da de var i en tett klynge inne i pyramidegangene tett på andre mulige covid-infiserte turister. Dette var før munnbind var å oppdrive. Cruise på Nilen ble aldri noe av. Men nylig fikk de endelig reist tilbake. Noen reiser må bare fullføres!
Selv var jeg på en tur til Egypt som inkluderte mye. Først var det Rødehavskysten – golfresortet El Gouna, nord for Hurghada. Der spilte vi golf i det som først bare føltes som dis. Lyset var flatt, skyggene borte, og himmelen hadde en merkelig farge. Så kom vinden som et slør. Fint Sahara-støv i luften. Jo, vi var borte i khamsin. Den varer som regel én dag, vår varte i to dager.
Så var det avgårde til Luxor. Luxor beskrives som verdens største utendørsmuseum – og med god grunn. Men også som “hassle capital of the world” på grunn av pågående gateselgere. Du går fra trafikk, rop og tilbud til egypternes mest dyrebare templer.
Alt kaoset er fort glemt når du kommer inne i templene og gravplassene. Tempelkomplekset Karnak tok pusten fra meg. Du skjønner ikke opplevelsen av historien, hvor stort det hele er, før du går gjennom søylene der.
Senere, i Kongenes dal, var det den tørre varmen som først slo mot meg. Nesten 40 grader der ut, men inne i gravkamrene er det kjøligere. Veggene er dekket av fortellinger. Farger som fortsatt holder.
På vestbredden av Luxor, ved foten av bratte klipper, ligger Hatshepsuts tempel ved Deir el-Bahri, som er et av de mest særpregede byggverkene i Egypt. Hatshepsut var en av få kvinnelige faraoer. Hun var antakelig glad i symmetri. Symmetrien i tempelkomplekset får oss til å tenke på moderne arkitektur. Terrassene stiger i rette linjer opp fra ørkenen, noe som gjør at det ser ut som tempelet er skåret direkte ut av fjellet bak.
Jeg vil tilbake en dag! For det er ett perspektiv jeg fortsatt ikke har opplevd. Luftballongene som stiger over Luxor i soloppgangen. De fleste luftballongturene går nettopp her, over vestbredden og Kongenes dal, der landskapet åpner seg.
Men vi fikk vårt eget overblikk. Jeg og venninna mi var ute og gikk i Luxor, på vei mot tempelet der. Så la vi merke til minareten til moskeen som ligger i komplekset – Abu Haggag moskeen. Hadde det ikke vært et fint bilde fra toppen av minareten?
Vi fant en mann som holdt vakt der og spurte om det var mulig å komme opp til toppen.
Det var det egentlig ikke. Vi hadde på skjerf som dekket håret, så hvorfor ikke? Han så på oss, nølte et øyeblikk. Så slapp han oss inn, viste oss vei mot trappa opp.
Et par minutter senere, etter vi kom opp hele trappa til toppen, følte vi at vi var på toppen av oldtidens verden.
Tempelet lå under oss, vakker i solnedgangen. Vi lo og var glade, vi takket Egypt for tilliten.
