Bare ti kilometer i luftlinje fra den legendariske vinbyen Saint-Émilion ligger en av Frankrikes mest ambisiøse golfbaner, og en halvsvensk familie står bak.
Vi reiser til Bordeaux, et område der vin ikke bare er kultur, men identitet. Det er også her opprinnelsen til et av golfens mest ikoniske trofeer finnes. Vinnerpokalen i The Open Championship kalles som kjent The Claret Jug – oppkalt etter den røde bordeaux-vinen britene lenge har omtalt som «claret».
Forklaringen er historisk. Bordeaux var under engelsk styre i nesten 300 år, fra 1152 til 1453, og vinhandelen blomstret allerede den gang. Faktisk har det blitt produsert vin i området siden før romerne invaderte Gallia i år 52 f.Kr. For britene ble Bordeaux selve smaken av kontinentet – og etter hvert også en del av golfens språk.
Vin og golf på ultimat vis
Dette er et sted der man skal nyte golfen, hvert eneste slag, og etterpå trøste seg med et glass eller en flaske med rødvin. I hele regionen, Bordeaux-Gironde, finner man 12 golfklubber med 20 baner å velge mellom. Rundt Bordeaux er det åtte baner.
Domaine Golfique du Grand Saint Emilionnais i Bordeaux er ikke bygget for masseturisme. Bak prosjektet står Kristel Mourgue d’Algue, tidligere spiller på Ladies European Tour, og medlem av en av Frankrikes mest innflytelsesrike golffamilier. Banen er realiseringen av en drøm som hennes far, Gaëtan Mourgue d’Algue, bar med seg i flere tiår. Han regnes som en slags pater familias i fransk golfhistorie, med 30 nasjonale titler fra 1960-tallet og utover. Broren hennes, Andre, har også vært en driver av å få frem denne banen. Familien produserer også den kjente guiden Rolex World’s Top 1000 Golf Courses – D’Algue Selection.
Saint-Emilion golf i Bordeaux – Tom Doaks første i fastlands-Europa
For å gi drømmen riktig form, hentet familien inn Tom Doak – en arkitekt kjent for sitt kompromissløse forhold til landskap, strategi og naturlige linjer. Saint-Émilionnais er Doaks aller første bane i fastlands-Europa, og den bærer tydelig preg av hans filosofi: minst mulig støy, mest mulig substans.
Banen slynger seg gjennom kulturlandskapet. Hundre år gamle eiketrær rammer inn fairwayene, og hullene er formet slik at de virker enklere enn de er. Flere steder spiller Doak bevisst på optiske illusjoner – avstander som lurer øyet, greener som faller bort fra deg, og innspill som må planlegges nøye. Hvis du vil ha en virkelig utfordring kan man la laseren ligge i bagen.
Og når man etterhvert kommer frem til greenene, finner man fort ut at de er mye mer ondulerte enn på mange andre baner i regionen. En to-putt føles som en seier.
– Dette er drømmen til min far, sier Kristel.
Vi tar gjerne del i den drømmen.
