Og et sted midt i alt dette kjente jeg at øynene begynte å fylles med tårer.
Ikke på grunn av én bestemt sang. Ikke på grunn av én bestemt artist. Men fordi jeg plutselig forsto noe jeg ikke hadde forventet å finne på CMA Fest.
Bare noen dager tidligere hadde Nashville vært lite mer enn en samling velkjente klisjeer: cowboystøvler, neonlys fra honky-tonk-barene og countrymusikk som strømmet ut fra hvert utested langs Broadway. Som hundretusener av andre hadde jeg kommet hit for CMA Fest, verdens største countrymusikkfestival.
Det som fulgte, skulle vise seg å bety langt mer.
Hver juni forvandler CMA Fest Nashville til sentrum for countrymusikkens univers. I fire dager viskes skillet mellom festivalen og byen nesten ut. Musikken strømmer fra takbarer, honky-tonk-steder langs Broadway og utendørsscener ved elvebredden, mens fortauene blir møteplasser for fans som har reist hit fra hele USA – og i stadig større grad fra resten av verden.
Det som startet som Fan Fair i 1972, har vokst til å bli verdens største og lengstlevende countrymusikkfestival, med besøkende fra alle verdenshjørner. Likevel er det ikke størrelsen som gjør CMA Fest spesiell. Det er følelsen av at festivalen fortsatt klarer å være personlig.
I det ene øyeblikket står du foran en liten scene og hører en ukjent låtskriver spille for noen få tilskuere. Noen timer senere synger du sammen med titusenvis av mennesker på et fullsatt stadion. I løpet av noen få dager beveger publikum seg mellom intime låtskriverkonserter, utendørsscener og de store stjernenes opptredener. Nettopp kombinasjonen av nye musikalske oppdagelser og noen av countrymusikkens største navn gir CMA Fest sin egen karakter.
Minst like minneverdige som musikken er menneskene.
Fra det øyeblikket du ankommer, oppstår samtalene nesten av seg selv. Fremmede deler anbefalinger, festivalgjengere forteller historier, og lokalbefolkningen virker oppriktig glade for at du har valgt å bruke tiden din i byen deres. «Southern Hospitality» er et av de uttrykkene som lett kan høres ut som et slagord fra en turistbrosjyre. Helt til du opplever det selv. Da skjønner du at det faktisk finnes.
Det er lett å forstå hvorfor så mange vender tilbake til CMA Fest år etter år. Musikken er kanskje grunnen til at de kommer til Nashville, men det er stemningen – og menneskene – de husker lenge etter at de har reist hjem.
Kanskje er det også derfor countrymusikken treffer så sterkt. I kjernen handler den om familie og vennskap, kjærlighet og tap, drømmer og evnen til å reise seg igjen. Historier man kan kjenne seg igjen i, uansett hvor man kommer fra.
Jeg hadde ikke forventet at countrymusikken skulle berøre meg slik.
Likevel sto jeg der, omgitt av tusenvis av fremmede, med gåsehud på armene og tårer i øynene. Av grunner jeg fortsatt har vanskelig for å forklare, fant musikken veien forbi ørene og traff et helt annet sted. Akkurat da ga alt plutselig mening.
Da flyet løftet seg over Tennessee noen dager senere, var det ikke én bestemt konsert eller opptreden jeg satt igjen med. Det var følelsen av å ha opplevd noe ekte – samtalene, latteren og alle de fremmede menneskene som etter hvert ikke føltes særlig fremmede.
Kom for musikken. Dra hjem med historiene. Og et sted underveis blir en liten bit av Nashville med deg videre.
Noen reisemål blir værende i fotoalbumet. Nashville setter seg under huden.
